Meir om talentutvikling

For å ta oppatt tråden om talentutviklinga i Sogndal, i vår krets og også nasjonalt.

Når ein ser på innføringa av akademiklassifiseringa so må ein også sjå på kva denne sentraliseringa av talentutviklingsarbeid har gjort for talentutviklinga frå PostNord(3.nivå) og nedover i systemet. Eg trur ein vil få færre utviklingsmiljø og mindre gode fotballspelarar med denne modellen. I motsetnad for 10 år sidan, er det no kun eit fåtal av trenarar og spelarar so får referansar mot toppen nasjonalt. Når det gjeld seniorfotballen er det jo nesten ingen att so held 3.divisjon i Sogn og Fjordane Fotballkrins. Summen her er at langt færre spelarar har ein god nok kvardag, og dei få so kjem gjennom er det stor konkurranse om.

Dei nasjonale årsklassane er delt inn i G19, G17, G15 og G14. Dette er eit opplegg so Norsk Toppfotball brukar enorme summar på kvart år. Viss ein tek juniorklassen(G19) so eit eksempel, so ser eg på det so eit reint breiddetilbod. Dei beste 18- og 19-åringane i landet spelar ikkje i denne klassen her. Dei spelar då seniorfotball. Enten på A-lags nivå eller 2.-lags nivå på nivå 3 eller 4 i divisjonssystemet. For meg er dette heilt bortkasta då alle desse i Nasjonal G19 fint kunne spelt seniorfotball i klubbar viss ein hadde hatt fleire utviklingsklubbar/miljø.
I Sogn og Fjordane har me fostra mange gode fotballspelarar opp gjennom tida. Viss ein hadde hatt fleire klubbar enn berre Sogndal so utviklingsklubbar, so trur eg det hadde vore særs positivt. Ta f.eks. Jotun, Stryn, Eid, Måløy, Førde og Florø, so alle har ein historie, og so har alle moglege forutsetningar for å lage gode utviklingsmiljø, berre viljen og nokre pengeoverføringar hadde vore der frå sentralt hald. No skal alt overstyrast og sentraliserast og klubbane er eigentleg overletne til seg sjølv.

Ein kan også sjå på kva slags kvardag 18- og 19-åringane i Sogndal har. Kanskje dei sit på benken når Sogndal møter Jerv i Grimstad ein laurdag, og so skal dei til Hamar mandag med Sogndal 2. I tillegg til at ein skal kanskje vere med Nasjonal G19 på deira kampar. Men denne uforutsigbarheiten er noko dei beste juniorane våre lev med kvar dag. Dei veit ikkje mandagen kva kamp(ar) dei faktisk skal spele veka seinare. Det er ei veldig sjonglering på kampar og trening, og so er spelarar opptekne med kamp, og so er det kanskje berre att 8-10 spelarar i treningsgruppa, og so får dei dårleg kvalitet på det dei styrer med, og so har ein ein veldig dårleg struktur i talentutviklingsarbeidet sitt. Ein spelar har kanskje 3 kamparenaer frå 15-16-års alderen. Når blir det tid til det viktige treningsarbeidet? Sova, eta, trena er dei viktige tinga i denne alderen.

Rolf Navarsete sa ein gong at viss me gjorde so dei store byane, so har me tapt. Men det er jo akkurat det me gjer no. Det må vere moglegheiter for eit mindre rigid system under Norsk Toppfotball si leiing til å gi klubbane fleire frie midlar til å hjelpe klubbar i sitt nærmiljø til å laga gode utviklingsarenaer for både gutar og jenter. For me treng verkeleg eit løft her lokalt og spesielt på jentesida. Framtida kan lett bli ei rasering av breiddeklubbar. Ironien er er at det er breidda Noregs Fotballforbund sel til folket, mengda spelarar og klubbar. Problemet er at ressursane vert flytta oppover i systemet, får kanskje ein og annan betre toppspelar, mens grunnfjellet skakast.

Håpar nokre kloke hovuder kan koma saman og iallefall ta debatten om denne problemstillinga. Her er det ingen fasit, men eg vel og trur eg nærmar meg. Me kan allereie i haust diskutera dette i Sogndal og få gjerne med klubbane rundt oss, so skal vere våre samarbeidsklubbar. Kretsen har heilt sikkert lyst å delta óg.

 

Klubben først.

Snakkast.

Kamp mot Silkeborg kl. 12.00

Klokka 12.00 spelar Sogndal mot Silkeborg i Spania. Og det er ingen so dekkar kampen. Og om 4 veker står Lillestrøm på motsatt halvdel på Fosshaugane i Cupen.

Sidan Sogn Avis ikkje er tilstades i år so er det vanskeleg med både reportasjar og info frå Spania. Endre Romøren og Sogn Avis har holdt oss oppdaterte på treningar og kampar, på spelarar i form, kven so trenar alternativt og djubdeintervju med folk i støtteapparatet iallefall dei 10 siste åra. Når ein slik ressurs plutseleg er fråverande so blir det vanskeleg for klubb å bygga opp sitt publikum inn mot seriestart når dei ikkje har midlar i eigen klubb til å dekka opphaldet sitt der nede.

Kanskje Sogndal Fotball har teke Sogn Avis sitt bidrag for gitt alle desse åra?

Eg merkar iallefall på meg sjølv at det er eit stort sakn. Og eg har ofte tenkt på kva so skjer den dagen Romøren gir seg og søkjer nye utfordringar? Bergens Tidende og Firda ga seg for 10-15 år sidan med å dekka Sogndal. Porten.no har kome litt inn frå sida dei seinare åra, spesielt med kommentarane til Jon N. Men det blir veldig vanskeleg for oss so supportarar å halda seg oppdatert viss all info skal koma frå innsida av Fosshaugane og ikkje med eit halvkritisk blikk utanfrå.

Dette bekymrar meg.

Kred til klubben so har invitert ålmenta til Kick-Off på SOHO fredag 10.mars klokka 19.00. Her får ein iallefall ein statusrapport på stoda.

Klubben først.

 

Snakkast.

Allsidig trening, og nytteverdien av dette…..

Det er ein ting eg har tenkt på ei stund og so eg gjerne har lyst å lufta med omverda.

Eg har ein tanke om at ein kan bli ein betre fotballspelar viss ein driv med forskjellige aktivitetar og allsidigheit. Noko av det er sjølvopplevd og noko har eg betrakta frå utsida. Dette er kun mine eigne betraktingar og eg har heller ikkje funne noko godt forskingsarbeid rundt dette temaet.

Dei 2 beste spelarane, i mine auger, so Sogndal har fostra opp, er Eirik Bakke og Sivert Mannsverk. Eirik dreiv med både langrenn og handball ved sida av fotballen. Handball spelte han heilt opp på seniornivå, og langrenn gjekk han til 14-15-års alderen. Sivert har etter det eg har høyrt drive med både langrenn og friidrett fram til han var 14 år. I tillegg kan ein nemna Terje Skjeldestad og Tommy Øren so 2 andre so også dreiv med fleire idrettar opp på seniornivå.

Det eg lurar på er om det fins rom for å driva med andre idrettar enn fotball, sjølv om det er pri 1,  i 2023? Og viss det er det, blir det lagt til rette for det av klubb? Eg tenkjer at å trena allsidig og innanfor fleire idrettar lengst mogleg er både skadeførebyggande og meir motorisk for kroppen, enn og kun trena fotball frå 10-års alderen, då dette kan bli noko “statisk” i lengda. Eg tenkjer også at det er bra for kroppen å trena på forskjellige underlag og med forskjellig skotøy. Samstundes ser eg ungar so er skada i 12-13-års alderen med skadar eg knapt har høyrt om, og so difor er avhengige av fysioterapeut. Då me var ungar og ungdom so var det vel knapt nokon so var skada før me vart 16 år, men då var det so regel overtråkk eller ei saftige lårhøna. No er det mykje belastningsskadar og slitasjeskadar det går i. Eg er litt redd at det blir veldig mykje kunstgras på dagens unge fotballspelarar i Sogndal, og store mengder med trening på dette underlaget vil i lengda gi fleire unge problem med eigen kropp. Dette er mine tankar om temaet.

Eg lurar difor på om fotballen snakkar med andre idrettar i SIL der ungane er aktive om å legga til rette for eit fleiridrettsløp for desse. Det er veldig mange flotte idrettar i bygdi, og det hadde vore kjekt om ein kunne vore med til ein var 16 i ein annan idrett utan at det skal gå ut over både fotballen og utøvaren.

Kva tenkjer de om temaet?

 

Snakkast.

 

PS. Eg er sjølv trenar for Sogndal Handball G8.

Akademiklassifiseringa

Den nye akademiklassifiseringsrapporten frå Norsk Toppfotball kom denne veka, og det vart særs hyggeleg lesnad for Sogndal Fotball. Forrige rapport frå 2019 ga oss berre 2 stjerner av 5 moglege, og då vart overføringane frå NTF heller av det magre slaget. Og sidan me har vore gjennom over 2 år med pandemi so kjem no den neste akademiklassifiseringsrapporten. Sogndal har dei siste åra lagt ned betydelege ressursar og økonomi i utviklingsavdelinga, og hadde ein no endt opp med å hamna på 2 stjerner so hadde det mest truleg ført til ei slanking av den nemnde avdleinga.

I 2019 oppnådde SF 87,2 poeng noko so den gongen kvalifiserte til 2 stjerner. Terskelkravet den gongen for å få 3 stjerner var 108 poeng. Me låg altso eit stykke bak den gongen. I 2019 vart ein rangert i følgjande kategoriar(poeng av antal oppnåelege poeng):

  1. Forankring. Styret, Leiing og ansatte.
    3 stjerner av 5 moglege.
  2. Spelarlogistikk.
    14,5 poeng av 20 moglege.
  3. Planverk.
    16,5 poeng av 20 moglege.
  4. Kompetanse.
    3 stjerner av 5 moglege
  5. Treningsprosessen.
    19 poeng av 35 moglege.
  6. Kampplattform.
    5,5 poeng av 20 moglege.
  7. Skule/fotball.
    9 poeng av 20 moglege
  8. Samarbeidsmodellar.
    12,7 poeng av 20 moglege.
  9. Produktivitet.
    10 poeng av 30 moglege.
  10. Økonomi og fasilitetar.
    4 stjerner av 5 moglege.

Dette ga oss ein total på 87,2 poeng av totalt 165 oppnåelege poeng og plasserte oss difor med 2 stjerner i 2019.

 

I år so kom me oss endeleg opp på 3 stjerner og det kom i tillegg til ein ny kategori so kallast “Spillerens utviklingsår”. Her er kategoriane med poengsummar:

  1. Forankring. Styret, Leiing og ansatte.
    4 stjerner av 5 moglege.
  2. Spelarlogistikk.
    14,5 poeng av 20 moglege.
  3. Planverk.
    20 poeng av 20 moglege.
  4. Kompetanse.
    3 stjerner av 5 moglege
  5. Treningsprosessen.
    26,4 poeng av 35 moglege
  6. Spillerens utviklingsår.
    4 poeng av 10 moglege
  7. Kampplattform.
    11 poeng av 20 moglege.
  8. Skule/fotball.
    16,5 poeng av 20 moglege.
  9. Samarbeidsmodellar.
    14,5 poeng av 20 moglege.
  10. Produktivitet.
    11 poeng av 40 moglege.
  11. Økonomi og fasilitetar.
    4 stjerner av 5 moglege.

Dette gir oss ein total poengscore på 118 poeng av 185 moglege. Terskelkravet for å få 3 stjerner er 110 og for å få 4 stjerner er den 125 poeng. Det betyr at ein i skrivande stund er nærare 4 stjerner enn 2 stjerner. So kan ein sjå på oversikta at det ligg eit stort forbetringspotensial på kampplattform og spesielt produktivitet.

Om kategorien “Produktivitet” står følgjande:

Kriterier for måling:
• En klubbutviklet spiller (KUS) er en spiller som har vært i klubben i 3 fulle år
i perioden fra det året spilleren fyller 12 år til og med det året han fyller 21
(UEFA standard).
• Det som gir poeng er 1) Spilletid for alle landslag fra G15 til A-landslaget.
2) Spilletid i egen klubb, og
3) Spilletid etter overgang til liganivå 1 til og med liganivå 5.
• Spilleren får høyere KUS-status for hvert år i klubb, avgrenset ned til 12 år.
Ankommer du toppklubb som 12 åring vil du få en maksimal KUS-status på 1,0
(10 år i klubb) når du fyller 21 år. Ankommer du toppklubb som 16-åring, vil du
få en maksimal KUS-status på 0,6 (6 år i klubb) etter året du fyller 21.
• Kamper multipliseres med nivå på kampplattform og KUS-status.
For eks. 1800 minutter (= 20 kamper) i Eliteserien for egen klubb:
Spiller A: med 10 år i klubb vil gi 20 x 14 x 1 =280 spilletidspoeng.
Spiller B: med 6 år i klubb vil gi: 20 x 14 x 0,6 = 168 spilletidspoeng.

So kva eg klarar å lesa utifrå dette vil det vere ekstremt fordelaktig å ha flest mogleg spelarar tilknytta klubben i frå dei er 12 år. Vålerenga er den klubben so scorar best på dette, naturleg nok. For oss so bur her me bur, so vil dei fleste spelarane våre hamna på 0,6 viss du kjem so 16-åring eller 0,7 viss du kjem so 15-åring, med mindre det kjem ein sogndøl gjennom rekkene. Skal me ha eit snev av sjans til å samarbeida med klubbane i vårt nærområde, so lyt det bli slik.

Ein hadde også scora høgare med mindre gjennomtrekk av spelarar i klubben. No er det berre att Anders Nord frå juniorlaget so tok Noreg med storm i 2018 og Europa i 2019.

Men ein får gleda seg over 3 stjerner og ekstra overførte midlar til vidare talentutvikling. So får ein håpa at me ikkje hamnar på 2 stjerner att og må til å skjera ned satsinga. For me har hatt 3 stjerner før også.

 

Klubben først.

 

Snakkast.

 

Lenkje til rapporten: https://toppfotball.no/nyheter/akademiklassifiserings-rapporten-2022

Planane for 2023-sesongen……

Då Tore André Flo kom inn so hovudtrenar framføre 2022-sesongen so var eg litt todelt. Eg var veldig usikker på TAF so hovudtrenar då han ikkje hadde noko erfaring med dette frå tidlegare, sølv om han har vore i fotballen heile livet, men samstundes var eg veldig klar for at klubben kunne ta ei ny retning, utvikla seg og ta det neste steget. Assistenten til TAF det første halve året var James Simmonds og andre halvdel, Andy Ross.
Jamføre dei siste oppslaga i Sogn Avis blir det ikkje henta inn ekstern kompetanse på trenarsida. Derimot skal Sportsjefen attende på feltet og bekle ei assistentrolle rundt A-laget med Rune Bolseth og Patrick Karoliussen. Denne rolla hadde han fleire sesongar under Eirik Bakke og eg følte ikkje laget utvikla seg spesielt godt i denne perioden. Det var ein veldig gjennomtrekk av spelarar, og ein famla heilt i blinde på både formasjon og spelopplegg.

Dette er i mitt hovud iallefall 2 steg attende og endå ei utgåva av stolleiken på Fosshaugane. Kva versjon av den er me på no? 7.0? Viss det ikkje er økonomi til å kunne henta ein ekstern assistent til TAF, so kunne dei ha fått Nils Tore Krosshaug til å bekle den rolla. Difor er eg ikkje spesielt optimistisk med tanke på 2023-sesongen. Eg tippar me hamnar rett under midten neste sesong. Viss me då er like heldige so i år med ein god vårsesong.

Og klubben skrik etter referansespelarar. Kvar er dei? Her må det jobbast hardt.

 

Klubben først.

Snakkast.

Sogndals tabellplasseringar sidan 1980.

Eg har laga ein oversikt over tabellplasseringane til Sogndal sidan 1980. Der Sogndal har spelt på 2.nivå med 2 avdelingar, so har eg slege saman tabellane og rekna ut tabellplasseringa etter oppnådd poengsum.

1980. 21.plass
1981. 13.plass
1982. 11.plass
1983. 17.plass
1984. 17.plass
1985. 18.plass
1986. 26.plass
1987. 13.plass
1988. 6.plass
1989. 11.plass
1990. 13.plass
1991. 9.plass
1992. 11.plass
1993. 13.plass
1994. 11.plass
1995. 17.plass
1996. 16.plass
1997. 11.plass
1998. 14.plass
1999. 19.plass
2000. 17.plass
2001. 8.plass
2002. 11.plass
2003. 8.plass
2004. 14.plass
2005. 21.plass
2006. 20.plass
2007. 21.plass
2008. 18.plass
2009. 20.plass
2010. 17.plass
2011. 14.plass
2012. 12.plass
2013. 12.plass
2014. 15.plass
2015. 17.plass
2016. 11.plass
2017. 14.plass
2018. 20.plass
2019. 22.plass
2020. 19.plass
2021. 22.plass
2022. 23.plass

I 1986 var me berre 4 poeng frå å rykka ned på 3.nivå og det er den dårlegaste ligaplasseringa vår på dei 43 siste sesongane. Då var me rangert so nummer 26. Strømsgodset rykka ned det året frå vår avdeling. So årets sesong er den nest dårlegaste sidan 1980. Og sesongane 2021 og 2019 kjem deretter.

Dei 3 beste sesongane er 1988 med 6.plass. Deretter følgjer 2001 og 2003 med 8.plass. Og i 1991 hamna me på 9.plass.

Dei beste 10-åra rangert etter poenggjennomsnitt:
1990-99: 13,4 plass
1980-89: 15,3 plass
2010-19: 15,4 plass
2000-09: 15,8 plass

 

Klubben først.

 

Snakkast.

Litt statistikk ein søndag kveld…

Sidan 1980 har Sogndal spelt 43 sesongar på dei 2 øverste nivåa i norsk fotball. Etter den flotte 3-0 sigeren på Raufoss i går, so måtte eg ta ein liten kikk i historiebøkene. Eg sat med ein følelse at me ofte tapar i siste seriekamp, so eg måtte sjkka litt.

Me har difor spelt 43 kampar i siste serierunde gjennom desse åra. Det har resultert i 14 sigrar, 9 uavgjort og heile 20 tap. Den største sigeren kom i 1987 heima mot Varegg med 5-1 og det største tapet kom i 0-9 tapet heima mot Stabæk i 1998. Sistnemnde er også den mest målrike kampen. 2 gonger har me spelt 3-3 i siste serierunde. Det skjedde i 1989 borte mot Mjølner på øvste nivå og i 2002 borte mot Molde, også det på øvste nivå.
Frå 1988 til og med 1994 gjekk me 7 sesongar utan å vinna siste seriekamp, mens det lengste me har gått utan å tapa i siste serierunde er 3 sesongar. 1981-83, 1993-95, 2000-02 og 2010-12. Og det mest vanlege resultatet har vore 1-2 tap, so har skjedd 7 gonger.
Dei 2 siste sesongane er dei dårlegaste plasseringane me har hatt på desse 43 åra. 22.plass i fjor og 23.plass i år. No må snart pila peika oppover. Me må snu kvar ein stein i løpet av vinteren.
For 2.nivå gjeld følgjande: Berre 1 gong tidlegare har me rykka opp den påfølgjande sesongen med siger i siste serierunde. Det skjedde i 1995-1996.

Klubben først.

 

Snakkast.

 

 

Andrelagsdebatten

Nok ein gong blir problemstillinga rundt dei profesjonelle klubbane sitt andrelag diskutert i fotballfylket. Etter eit lesarinnlegg hjå firda.no https://www.firda.no/fotballen-pa-ville-vegar/o/5-15-1468909?fbclid=IwAR26TGg6r-lNprAUJphZsGXlru8apAmZ7nXHMyn_M1KWE2xQb1JNhWl5qAM
so løftar Nils Jordanger frå Breim denne fram att. Dette har vore ein debatt so har vore litt av og på dei siste 15-20 åra.
Kampen so drog dette i gong att, var Jølster – Sogndal i 3.siste serierunde der Sogndal vann 15-1 på Skei.
Til Sogndal sitt forsvar so var det mange spelarar so var attende frå skade og trengte kamptrening, men 15-1 er i meste laget, og ein kunne heilt sikkert ha trekt litt i bremsen. Trist for Jølster sjølvsagt. Og eg reknar heller ikkje med at mange jølstringar blir å sjå på A-laget sine kampar på Fosshaugane på ei stund. So ein kan trygt sei at det skadar omdømet til Sogndal Fotball.
Men på den andre sida so trekker artikkelforfattaren inn Årdal so ein av taparane her. Eg vil minna han på at Årdal spelte heime mot Studentspretten den 23.juni. Då var allereie veldig mange studentar reiste frå fruktbygdi for sommaren. Dei hadde knapt spelarar, og stilte med 2 på benken. Årdal pøste på og vann 13-0.
So er det diskusjonen angåande 2.lag/reservelag i det ordinære seriespelet. Her er eg meir på linja med Jordanger. Det er på høg tid at laga tilknytt Norsk Toppfotball(NTF), Eliteserien og OBOS-ligaen, spelar i ein eigen reservelagsserie. Med den nye mediavtalen so går no frå 2023 og ut 2028 so blir det spytta inn 4,5 milliardar kroner, altso 750 millionar kroner i året i norsk fotball. Eg tenkjer at økonomien er der, men er det vilje til å gjennomføra dette? Kva tenkjer klubbane? Og er f.eks. Molde 2 og RBK 2 aktuelt for eit større publikum? Dei rette her er å spørja President Lise Klaveness, Kretsleiar Robert Endestad og Dagleg Leiar NTF, Leif Øverland.
Eg meinar iallefall det er på høg tid å ta debatten fram att.
Snakkast.